En ny hverdag for #9
Dustin har spilt sin siste kamp for Ringerike Panthers Elite. «Det blir et savn, men jeg gleder meg over å være mer hjemme med familien» sier han.
Eventyret om Dustin Parks som Ringerike spiller startet i 2010, da ble han hentet inn av Martin Boork. Tilfeldighetene skulle ha det til at tidligere landslagstrener, Leif Boork, anbefalte Dustin å teste noe nytt og satte han i kontakt med Martin. Et valg ingen av dem har angret på i etterkant.
Foto: Kjetil Skogheim for Ringblad - En av lagets kamper i sesongen 2010/2011
Faren til Dustin, bedre kjent som Parksy, har selv en karriere som spiller fra både USA og Sverige, det var derfor ingen stor overraskelse at han allerede som 1-åring fikk sine første skøyter. Fra da var det gjort og når familien flyttet fra Canada til Sverige, ble det ungdoms-, junior- og A-lagsspill for skånske Osby Ishockeyklubb og deretter hockeygymnasium i Linköping. Når han kom til Ringerike ble det #9 for Parks, noe som ikke var et tilfeldig valg, men et som har gått i arv som han i alle år har hørt fra faren at er hans tall.
Siden 2010 har det blitt 12 sesonger i sort og gult. Med en gjesteopptreden i USA og utlån til Frisk Asker, har han i tillegg spilt en sesong i Tyskland og en i Østerrike. I løpet av disse 12 sesongene har det blitt 239 mål, 455 poeng og spilt 392 offisielle kamper. Han er med det spilleren som så langt har spilt flest kamper med Panther’n på brystet. Det er med andre ord en begivenhetsrik karriere han legger bak seg.
Foto: Tor Kristian Sørensen - Fra en av sluttspillkampene mot Oilers i sesongen 2021/2022
I alle år har han vært en publikumsfavoritt, noe 5.rekka sin kronerulling for å hente han tilbake til Ringerike i 2013/2014 sesongen vitner om. Selv sier han at Ringerike fort ble hjemme og at når han spilte for andre klubber så ble det en del pendling til og fra. Foreldrene kom flyttende etter og nå som han er etablert med egen familie ser han ingen grunn til å reise fra Hønefoss. Det er med andre ord fortsatt muligheter for å se han på isen i Schjongshallen, for han legger ikke skjul på at det med tiden kan bli en overgang til Ringerike2 eller Oldboys, men aller først en fortjent sommerferie. Sønnen Colin skal også få muligheten til å bli kjent med idretten, kanskje han følger i farens fotspor og vi om noen år ser Dustin som trener for U7?
Foto: Rune Pedersen - En fornøyd Falkeid som får spille med sitt store barndomsidol
Det er naturlig å tenke tilbake på årene som har vært og det er spesielt en opplevelse som har brent seg fast i hukommelsen hans. Torsdag 22.mars 2018 ble skjebnekampen mot Narvik spilt i Schjongshallen. Aldri før hadde det vært så mange i hallen, folk sto tettpakket og stemningen var mildt sagt elektrisk. Etter snaut tre minutter scoret Dustin det første målet, fra da gikk det slag i slag og Ringerike vant kampen 7-2 og opprykket til Get-ligaen var et faktum. Tanken på det gir fortsatt gåsehud!
Foto: Ole Edvind Tangen - Laget jubler over opprykk til GET-ligaen
Han trekker også frem reisen klubben har hatt som et høydepunkt. Fra han startet til nå har det skjedd store ting og klubben er nå blant en av de største i landet. Det å ha vært med på dette er stort og han gleder seg til å se hvor fortsettelsen tar oss. Han er i hvert fall klar på at han vil følge klubb og lag videre og at når det passer seg sånn så vil han bli å se på tribunen når A-laget skal spille kamper. Det blir selvsagt rart å se på og jeg kommer nok til å merke suget etter å spille, men det er en tid for alt, sier han med et smil. For hverdagen er ikke rolig til tross for mindre trening, sønnen Colin på snart 2 år bringer med mye glede og holder han i aktivitet. Det er fint å kunne være mer til stede, sier han.
Foto: Tor Kristian Sørensen - Parks jubler med rekkekamerat Söderberg
Han har selv skrevet en hilsen:
«Takk for alt. Det er vanskelig å beskrive med ord hva jeg vil si, men Ringerike Panthers kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt. Jeg har mange å takke for den gode mottagelsen jeg fikk da jeg kom til Ringerike, både lagkamerater, trener- og støtteapparat, styret og fans. Det har blitt mange fine år med mange fine minner og mennesker her i Ringerike Panthers. Ingen nevnt og ingen glemt, men jeg vil gi en spesiell takk til Dagfinn Lærum ved Hole Graveservice, Ole Gjerde ved Skinnlåven og Ole Einar Rongved ved ØMF Asker Ringerike som fra jeg kom til Ringerike og frem til nå, har lagt til rette og gjort det mulig for meg å trene og spille kamper for Ringerike.
Evig sort og gul, #9 Parks.»
Foto: Tor Kristian SørensenMartin Boork har også skrevet en hilsen, men den går ut til Dustin:
Til mine egne barn sier jeg ofte:
Det man mest av alt trenger når man skal skape noe nytt er en person som sier;
«Dette klarer du, jeg tror på deg.»
Og med det kommer du finne kraft og mot at gjøre saker ingen annen tror på.
Men like viktig, når ting ikke fungerer og det går dårlig;
«Jeg kommer stå ved din side – fighte gjennom motgang sammen med deg.»
Det man mest av alt trenger når man skal skape noe nytt er en person som sier;
«Dette klarer du, jeg tror på deg.»
Og med det kommer du finne kraft og mot at gjøre saker ingen annen tror på.
Men like viktig, når ting ikke fungerer og det går dårlig;
«Jeg kommer stå ved din side – fighte gjennom motgang sammen med deg.»
1, Starten. Toppscorer Parks. 2010-2015.
Mange som følger Ringerike Panthers nå husker ikke starten. 2010. En lang hockey evighet siden i Hønefoss da Shakira og «Waka-Waka» dominerte VG lista. Eller har glemt den skepsisen og motstanden som fantes internt da mot at satse på et 1.e divisjonslag. Og på den unge treneren med et blygsamt CV. Men en kort rundtur i byen pluss gamle Schjongshallen og middag på Salt&Pepper med Mamma Annika og Pappa Larry tidlig sommer 2010 var nok. Kanskje Megan var med også faktisk.
«Detta blir bra» sa du uansett husker jeg. Ikke så mye mer. Du har vel aldri vært den som snakker mest. Det trengtes heller ikke. Du trodde på meg.
Og du spilte hockey istedenfor og scoret 112 mål de tre første sesongene.
Tok oss til en kvalik i 2013 og skapte sammen med rekkekamerater Stadsvik/Sundløf hockeyfeber og begynnelsen på den stolthet og kultur klubben holder fast ved nå.
Og du spilte hockey istedenfor og scoret 112 mål de tre første sesongene.
Tok oss til en kvalik i 2013 og skapte sammen med rekkekamerater Stadsvik/Sundløf hockeyfeber og begynnelsen på den stolthet og kultur klubben holder fast ved nå.
2, Midten. Toveis spiller Dustin. 2017-2020
Noen år seinere pluss noen korte utflukter i utlandet; ordentlig tilbake i 2017/2018 sesongen da opprykket ble et faktum. I kanskje en av dine beste kamper noensinne mot Narvik da du fikk komme loss på høyre kant og sette pucken foran et smekkfullt hjemmepublikum.
Lokalhistorie har du skrevet Dustin.
Og brutt barrierer for deg selv og andre.
Og mere toveis og lagspiller blev du.
Og brutt barrierer for deg selv og andre.
Og mere toveis og lagspiller blev du.
Og vi tok alle rygg på deg.
Og eierskap til ishockey ble til kjærlighet for et sted de fleste fortsatt kjører forbi, Ringerike. 19-åringen født i Ottawa Canada med den skånske Osby dialekten blev eldre og for mange blev du «Mr Ringerike».
Og eierskap til ishockey ble til kjærlighet for et sted de fleste fortsatt kjører forbi, Ringerike. 19-åringen født i Ottawa Canada med den skånske Osby dialekten blev eldre og for mange blev du «Mr Ringerike».
Idrettens natur og hva det kan gjøre med identiteter og hvordan den kan bringe mennesker sammen. Men det endret aldri deg. Fremgangen. Alltid topptrent uansett. Jordnær.
Alltid ambisjon og klar for nye steg.
3, Siste del. Power back og potet. 2021-2024.
Så på slutten har vi gjort alt vi kan for at stabilisere oss på høyeste nivå. Prøvd å utfordre. Det ble en god del back spill på siste del. Du klaget ikke. Du ville bare at vi skulle det samme som i starten. Fremover. Og ditt fine lederskap der du skjønte at det ikke handlet kun om deg og at du skulle lykkes, uten at få andre frem.
Møtet med toppen av Norsk ishockey fra 2018 blev hard. Vi pushet fremover kanskje litt mere enn vi burde til slutt med måten at spille og trene på og det kostet mye for deg og de andre som over tid har vært med lenge gjennom nedrykk, Covid, opprykk igjen og brutale avgjørende kamper der vi både lykkes og mislykkes. Plus din alvorlige hånd/fingerskade. Jeg vet ikke. Uansett. Teksten her er kanskje litt lang. Sliter her på slutten med at finne ordene for alle som burde takke for det du har betydd for dette distriktet.
De får takke selv når de møter deg.
For min egen del er jeg glad at du var der i starten.
At vi brøyt barrierer sammen der i midten.
Og at du stod ved min side til slutt.
Det skal jeg fortelle til Colin en dag.
At vi brøyt barrierer sammen der i midten.
Og at du stod ved min side til slutt.
Det skal jeg fortelle til Colin en dag.
//Coach
Vi slenger oss på og vil takke Dustin for alt han har gjort for klubben og at vi har fått være en så stor del av hans reise! Vi gleder oss over at du fortsatt vil være en del av Ringerike Panthers, selv om det ikke er minst 5 timer hver dag lenger.
