Fra ett år til et tiår

Det som skulle være kun ett år, ble til et helt tiår. Nå takker han for seg med minner, takknemlighet og en avslutning få kunne skrevet bedre.

– Det startet egentlig bare for gøy, forteller han.

Så kom livet, kjærligheten og mulighetene. Og plutselig var han ikke bare innom, han var blitt en del av Ringerike. I løpet av sine 10 sesonger har Dennis spilt 393 kamper, de tre siste sesongene som kaptein. Han har scoret 81 mål, men som den lagspilleren han er så er det de 293 assistene som sier mest om han.

Foto: Sofie Alexandra Kitterød

Et liv som tok form

Gjennom årene har tilværelsen utenfor isen vokst i takt med karrieren. Studier ved siden av hockeyen ble til både bachelor og master. Det som startet som en midlertidig løsning, utviklet seg til jobb, fast hverdag og et liv i regionen. Dennis var en del av det første kullet som fikk Ringeriksstipendet, som er USN og Sparebank1 Ringerike Hadeland sin ordning hvor studenter med toppidrettsstatus får muligheten til å satse fullt på idrett og studier. I dag har han en master i økonomi og har fast stilling i nettopp Sparebank 1.

Se video om Ringeriksstipendet.

Foto: Jan-Henrik Kulberg

– Plutselig hadde jeg jobb, samboer, hus og hund. Det har gått utrolig fort.

Han beskriver en hverdag der alt har hengt sammen - sporten, menneskene og utviklingen rundt klubben.

Medgang, motgang og drivkraft

Årene har vært preget av kontraster. Opprykk, nedrykk, nære øyeblikk og tunge skuffelser.

– Det har alltid skjedd noe. Enten har vi kjempet for opprykk, rykket opp eller rykket ned. Det gir en egen spenning og en revansjelyst.

Men de siste årene har også ført med seg refleksjon.

– Jeg kjente etter hvert at den siste drivkraften ikke var der på samme måte. Og det er viktig å være ærlig med seg selv på det.

Tok ansvar

Beslutningen om å gi seg kom ikke over natten. Allerede våren 2024 begynte tankene å melde seg.

– Nedrykket satte seg. Jeg følte et ansvar for å bidra til å få klubben opp igjen. Kanskje tok jeg litt for mye av det på meg selv.

Til tross for gode prestasjoner, kjente han på at rollen var i endring. Likevel fikk han en avslutning de færreste opplever.

– Man kunne nesten ikke skrevet det bedre i Hollywood.

En spiller som aldri har vært kjent som målscorer, fant plutselig flyten i sluttspillet.

– Jeg begynte bare å skyte. Og det fungerte.

Men for ham har det aldri handlet om enkeltprestasjoner.

– Det viktigste er at laget fikk det til sammen.

Øyeblikkene som definerte en karriere

Når han blir bedt om å trekke fram høydepunktene, er det ikke bare ett øyeblikk som peker seg ut. Det er en rekke kamper, sesonger og følelser, en berg‑ og‑dalbane av eufori, lettelse og stolthet.

– Det er nesten vanskelig å velge, sier han.

Likevel er det noen øyeblikk som sitter dypere enn andre.

Foto: Hockey4you

Et gjennombrudd foran fulle tribuner

Det første som trekkes fram, er opprykket i 2017/18-sesongen, en kamp mot Narvik som fortsatt står sterkt i minnet.

– Det var stappfull hall. Stemningen var helt elektrisk. Vi bare kjørte over dem.

Det var ikke bare en seier. Det var et bevis på hva laget kunne få til, og på hva klubben var i ferd med å bli.

– Det var et sånt øyeblikk hvor du kjenner at “nå skjer det noe”.

Foto: Ole Edvin Tangen

Å vinne, igjen og igjen

En annen sesong som skiller seg ut på en helt annen måte. Det var ikke én enkelt kamp, men en periode hvor alt fløt.

– Det året vi rykket opp igjen etter en tøff sesong, det var bare gøy. Vi reiste rundt og vant kamper, nesten uansett hvem vi møtte.

Han beskriver det som en sjelden følelse i idretten:

– Du bare går inn i kamper og forventer å vinne. Og så gjør du det.

Små øyeblikk – stor betydning

Ikke alle høydepunktene handler om de største kampene eller de viktigste målene.

– Jeg fikk også spille med lillebroren min, Linus. Det var ikke så lenge, men det er noe av det jeg setter aller mest pris på. Slike øyeblikk, sier han, er ofte de som varer lengst.

– Det er de tingene du tar med deg videre.

Dennis og lillebror Linus Ryttar som var målvakt i 24/25 sesongen. Foto: Krzysztof Cebula

Finaledramaet som hadde alt

Men det er én historie som skiller seg ut og som setter punktum for karrieren på en nesten uvirkelig måte.

Finaleserien han avslutter med, beskrives som en følelsesmessig berg‑ og‑dalbane.

– Vi følte vi var det beste laget. Vi hadde sjansen til å avgjøre det hjemme. Alt var lagt til rette. Likevel glapp det. Det var tungt, veldig tungt.

Men i stedet for å kollapse, samlet laget seg.

– Vi snakket om det. Hvis du hadde fått tilbudet i august om å spille en avgjørende kamp for opprykk så hadde vi alle tatt det.

Og i den avgjørende kampen kom forløsningen.

– Den følelsen, det er vanskelig å beskrive. Lettelse, glede, alt på én gang.

Han smiler når han tenker tilbake.

– Det er så ferskt fortsatt. Men det er nok det øyeblikket som står aller sterkest.

På tiden 65:08, i den femte og avgjørende finalekampen, foran en fullstappa Schjongshallen, seiler Dennis inn og setter et skudd fra blålinja som målvakten til Gjøvik ikke har sjans til å stoppe. Han segner om, ikke bare av glede, men av kramper i foten. Over han kaster den ene lagkameraten etter den andre seg på han. De klarte det!

Foto: Alexander Henningsen

Hele spekteret

Det som gjør høydepunktene så sterke, er også kontrastene.

– Du må nesten ha nedturene for å virkelig sette pris på oppturene.

Gjennom årene har han opplevd begge deler, fra opprykk og jubel til skuffelser og tap.

– Det er det som gjør idretten så spesiell. Du er innom hele følelsesregisteret.

Foto: Krzysztof Cebula

Takknemligheten – Jeg skylder mye til mange

Når praten beveger seg over på hva han sitter igjen med, kommer svaret raskt og tydelig:

Takknemlighet. Ikke bare for karrieren, men for alt rundt den.

– Jeg er egentlig bare utrolig takknemlig, sier han.

Mer enn en klubb

Det handler ikke bare om ishockeyen. Ikke bare om kamper, mål og resultater. For ham har klubben vært rammen rundt noe mye større.

– Det er lett å tenke på prestasjoner og sport, men for meg har dette vært hele livet i mange år. Jeg har blitt voksen her. Det er her jeg har møtt kjærligheten, tatt utdanning og fått jobb.

Menneskene bak

Han er tydelig på at reisen aldri har vært hans alene.

– Alt fra lagkamerater til trenere, støtteapparat, frivillige og fans - det er mange som har bidratt.

Spesielt trekker han fram menneskene rundt klubben.

– Det miljøet, det betyr mer enn man kanskje skjønner utenfra. Det er det som gjør at man blir værende.

Fra de første årene, med et lite og tett miljø, til fulle tribuner og økende interesse, utviklingen har vært stor.

– Jeg husker kamper med ganske få på tribunen. Nå er det plutselig fullt og liv. Det sier mye.

Stolthet – og ydmykhet

Han snakker om stoltheten, men på en nøktern måte.

– Jeg er stolt av det jeg har fått til, men samtidig veldig ydmyk over hvor mye som ligger bak. Det er aldri én person, det er alltid et lag.

Ryttar og Bjørnstad kom til Ringerike samtidig. Foto: Sofie Alexandra Kitterød

En tid han aldri vil glemme

Når han ser tilbake på årene i klubben, er det ikke én ting som står igjen, men helheten.

– Det er alle øyeblikkene. Garderoben. Menneskene. Hverdagen.

Et nytt kapittel

Nå venter en ny hverdag uten kamper og garderobe. Men ikke uten hockey.

– Jeg kommer til å følge laget. Selv om det er det verste stedet å være, nemlig på tribunen. Kanskje får man lære seg å nyte det på en annen måte.

Og selv om skøytene er lagt på hylla, er ikke tilhørigheten det.

– Jeg kommer alltid til å se tilbake på denne tiden med et smil.

- Statistikken og det han har levert med det store ansvaret han har hatt i sin rolle taler jo sitt eget språk. Hans betydning for klubben og måten vi ønsket å bygge vårt eget spill på under min og Pers tid var enorm. De barrierene som vi siste 8-9 sesongene som klubb har brutt, og de nedturene vi har tatt oss igjennom hadde vi aldri gjort uten #52. Han kunne ha forlatt oss når vi ikke fikk det til, men ble. Og i de avgjørende kampene jeg har fulgt på siden etter min tid har han vært den som har vært en forskjell. For meg er han ikke bare en lojal klubbspiller med masse målpoeng. For meg er han en del av identiteten og ambisjonen som har gjort folk i dette distriktet glad i ishockey. Jeg er stolt over Dennis. 

Takk for innsatsen i sort og gult, #52 Dennis Ryttar!