Nyttårshilsen fra Coach

Nyttårshilsen fra Coach

Den ærlige oppsummeringen, A-lags versjonen.

2023 sett fra utsiden først. Uten filter. Bare slikt det har sett ut totalt sett.

Det som startet med tap i de frustrerende «må-vinne kampene» i januar/februar, endte med et knestående hockeylag som halvveis i mars nesten var tilbake i 1. divisjon.

Men; vi reiste oss på ny og dro i land, gjennom det som oppleves som den lengste 3. perioden noensinne i Ringerike Ishockeyklubbs historie, en 3-2 seier mot Grüner.

Foto: Bjørn Johnsen

Mars: Vi overlevde, vi skiftet ut, vi bygget litt nytt. Vi selvransaket oss selv.

Vi evaluerte og i april snudde vi alle steiner, for vi var fortsatt frustrerte over oss selv. Samtidig gikk vi gjennom tidenes beste sommerperiode treningsmessig i mai-juli. Ingen stopper oss nå!

Så; Fra startblokkene i august løp vi rett inn i «Hans».

Foto: Ole Edvin Tangen

Fra muligheter til stengte broer, ødeleggelse og uvisshet. Fra Schjongshallen til pendling og det å bygge et nytt lag fra bomberommene i Bærum Ishall. Gutta klagde aldri, ingen liv gikk tapt i Hønefoss og hallen sto fortsatt, men sportslig kostet det. August/september måtte bare være.

Uansett: Vi kom hjem sånn ca. halvveis i september. Halvveis med alt egentlig. Men vi var hjemme i igjen. Vi skiftet i VIPn, trente på is, dusjet og vasket klær hjemme og dro i gang serien med busstur og Oilers borte.

Så; Fra nye startblokker rett inn i EHL hverdagen, igjen mye av det samme. Mye nesten, hvor vi igjen ikke vinner disse «må-vinne» kampene. Vi er så nære, gjør mye bra og lovende mot topplaga, men det er fortsatt ikke bra nok.

Det var tungt å se seg selv i speilet i slutten av oktober. Føltes som om vi var tilbake til april og ny selvransakelse. Og det var det nok. Det var unnskyldninger å finne, men samtidig ikke. De er i grunn uansett meningsløse. De gir ingen energi eller retning, aller minst noen utvikling.

Så i november mørket var det om å gjøre og finne tilbake til seg selv. Litt bedring, litt her og litt der, og plutselig var vi der, med et feilsteg eller to, noen millimeter fra 4-3 seier i DNB arena 4. juledag. Det glapp igjen ut av hendene våre på verst mulig måte. Noen hundre sekunder fra neste store barriere for den lille utfordreren fra Schjongslund ble revet vekk. Bak steinansiktene til Boork, Braxenholm og Fosse er det i slike øyeblikk bare tomhet. Sett fra utsiden hva 2023 har bydd på, den reisen og slutten i DNB 4. juledag, finns det to veier å gå, det vet jeg godt som trener.

Enten faller vi mer og mer fra hverandre som lag til ingenting er igjen, eller så ……

Foto: Lars Kristian Aalgaard

 

(2023. Fra innsiden)

… Jeg skulle så gjerne hatt hele distriktet i garderoben vår i de to minutteneetter vi kommer inn etter tapet i Stavanger. Spesielt alle som støtter oss i med- og motgang, unge mennesker, spillere og foreldre, trenere og lokale bedrifter. Slik at dere alle kunne tatt del i hva en sterk gruppe har i seg av lagånd og klubbfølelse. Jeg famler litt etter ord når jeg kommer inn, jeg er i tusen biter, men jeg trenger aldri ta ordet denne gangen.

Esbjørn Fogstad Vold, tar ordet blant gutta og sier: «Nå henger ingen med huet. Det er helt jævlig å tape igjen. Har lyst å kaste alt ifra meg. Jeg er rasende. Det rett og slett suger. MEN; Vi gjør mye bra, vi står sammen og vi spiller for hverandre. Igjen og igjen er vi der og viser hva vi kan mot de beste. Det eneste vi skal gjøre nå er å reise hjem til hjemmet vårt, ta på oss arbeidshanskene, jobbe for hverandre foran våre fans og finne en vei i neste kamp mot Lørenskog om 48 timer. Koste hva det koste vil. Dette klarer vi sammen. Ferdig snakket.»

Lederskap har mange skikkelser. Og det skrevne ordet er litt fattig for å fange slike øyeblikk, i hvert fall har ikke jeg språket til det.

Foto: Bjørn Johnsen

Men det øyeblikket, er innsiden av laget og klubben og året 2023 slik jeg best kan beskrive det.

Selvransakelse, frustrasjon, tap, uansett hvilken skikkelse skuffelsen tar av å ikke prestere. Vi står sammen og har gjort det gjennom hele året. Det har vi gjort lenge, for vi er det vi er. Vi peker ikke finger på hverandre og beina er på jorda. Fra det utgangspunktet er all identitet i a-laget og klubben hamret inn. På den måten jobber vi alle døgnet rundt. Gjennom mye prøving og feiling over lang tid er det alltid sammen vi gjør det. Alt fra en ny lederskikkelse slik som Fogstad Vold, ny i år fra Asker, eller en tidligere Melin med mange andre gamle spillere, eller vår egen «ny-gamle» lokale iskriger Thor Jørgen Torp Friestad.

Innsiden av et tøft 2023 viser en klubb som er seg selv, som fortsatt vokser, har ambisjoner og vil løfte distriktet fremover. Alt i det vi gjør som a-lag eller klubb skal handle om retningen fremover og det å tørre. I slike foroverlente tanker ligger det åpenbart nye feilsteg og nye smeller. Men det har vi stått i før.

Vi er klar for det som kommer.  

Vi har blikket rettet forover.

Vi er Ringerike.

Godt nytt år. Hilsen Martin.

 

Foto: Hockey4You

Hovedsponsorer

Sparebank 1 Ringerike Hadeland
TI industrier
Aka AS
Real Ringerike
Skue Sparebank
Fuel of Norway
Røyse Presseri